ILLUMINATI
En belysning av kelternes historie, losjens opprinnelse, brorskapets oppbygning, og betydningen av losjens idealer
Kunnskap er makt. Har du makten, så utøv den med klokskap og vit at den en gang vil opphøre.
For første gang ble denne delen av Europa kjent med blant annet oliventreet og vinstokken. Vin ble snart en populær handelsvare blant de keltiske folkeslagene. Historikeren Diodorus fra Sicilia (ca.100 BC) forteller :
Gallerne er sterkt henfalne til bruken av vin. De fyller seg med den vinen som bringes inn i landet av kjøpmenn. De drikker den ublandet, og ettersom de fyller seg med denne drikk uten måtehold, faller de bevisstløse om kull eller blir gale. Mange handelsmenn mener derfor at gallernes kjærlighet til vinen er til stor lykke for dem selv. For de transporterer vinen på de seilbare elver … og over de flate sletter på vogner, og oppnår en utrolig pris for den, for til gjengjeld for en krukke vin mottar de en slave.
Varer som kelterne ga i bytte har sannsynligvis vært pelsverk, rav, tinn og salt, som var mangelvarer i middelhavslandene. Grekerne førte ikke bare med seg varer, men spredte også sin kultur til denne delen av verden, blant annet ble kelterne kjent med bokstavskift. Kelterne hadde nemlig ingen egen skrift-tradisjon, men derimot en levende forteller-tradisjon som ble holdt i hevd av druider og barder. Det å lære seg ting utenat, og å kunne gjenfortelle etter hukommelsen, var en dyd i den keltiske verden.
Grekerne hadde allerede lenge drevet tinn-handel med de britiske øyer (Kassiterides = tinn-øyene). Tinn var et ettertraktet metall, blant annet til bronselegering. Sjøfareren Pythias fra Massalia kom i det 4. århundre BC til Cornwall, og rapporterte hvordan gruvearbeiderne der utvant tinn. Han kalte landet de pretaniske øyer fordi innbyggerne der kalte seg selv pretani. Dette ble av romerne oppfattet som bretani, som igjen er opphavet til navnet på den romerske provinsen Britannia. Pretani var muligens fellesnavn på hele befolkningen på dette tidspunktet, men er senere brukt mer spesifikt om de som på irsk kalles cruithni og på latin picti (alle tre betegnelser har felles opphav og betyr ”malte folk” eller ”folk med bilder på”). Britene er også opp gjennom historien vært kjent for å dekorere kroppen sin med bilder og mønstre (tatoveringer).
Kelternes historie
Kelterne er av noen blitt kalt Europas indianere, og sammenlikningen er kanskje ikke så søkt. Opp gjennom århundrene har de blitt utsatt for hensynsløs undertrykking, forfølging og regelrette politiske folkemord, som for eksempel ved Oliver Cromwells ”endelige løsning” for Irland, og de beryktede ”utrenskningene ” i det skotske høylandet.
Det hele startet med Julius Cæsars massakrer av befolkningen i Gallia på 50-tallet f. Kr. Språket deres har inntil nylig vært forbudt ved lov, og under Viktoriatiden ble språket bokstavelig talt banket ut av de keltisktalende barna.
Gjennom ulike assimileringstiltak har politikerne forsøkt å utrydde deres kulturelle særegenhet. De ble – som med de amerikanske indianerreservatene - trengt ut til de vestligste utposter i Europa (Irland, Wales, Cornwall, Bretagne, Galicia)
Kelterne trer fram på den historiske arena gjennom møtet med først grekerne ca. 600 BC og siden romerne ca. 400 BC. Folkeslaget er beskrevet av den tidens historieskrivere, og er selvfølgelig sterkt farget av at dette folket utgjorde et stengsel eller en trussel mot de ”siviliserte” imperie- byggerne. De ble sett på som ukultiverte barbarer og er skildret i nedsettende tonelag.
Romerne kalte dem for Celtae, mens grekernes betegnelse var Keltoi. Betegnelsen stammer sannsynligvis fra et keltisk låneord – ceilt – som betyr hemmelig, skjult, tildekket – og som også er opphav til ordet kilt.
Den greske geografen og historikeren Strabo (63 BC – 21 AD) kommer med følgende karakteristikk i sitt verk ”Geographia” :
”Hele rasen er fanatisk glad i krigføring. De er både høyrøstede og snarrådige. Når de blir opprørte, samler de seg straks – og helt åpenlyst - i grupper for å krige, uten den minste forberedelse eller ettertanke. Dermed blir de lettlurte og lette å overmanne”
Etter hvert skulle både grekere og romere bli bedre kjent med kelternes krigerske ferdigheter, men det aller første møtet var nok i fredelig hensikt. Da grekerne etablerte handelskolonien Massalia ca. 600 BC (tilsvarer dagens Marseille i Frankrike), åpnet de for varebytte med de folkeslag som den gang befolket Europas kjerneområder. Massalia lå strategisk til ved elva Rhônes munning. Rhône var farbar med relativt store seilfartøy langt innover i sentral-Europa. .