Lingos

ILLUMINATI

En belysning av kelternes historie, losjens opprinnelse, brorskapets oppbygning, og betydningen av losjens idealer

Kunnskap er makt. Har du makten, så utøv den med klokskap og vit at den en gang vil opphøre.

Forskjell gælisk/keltisk

Generell gælisk, også kjent som skotsk gælisk, er en av de keltiske språk som tilhører Goidelic-grenen. Det er et eget språk i Skottland. Andre gæliske språk som tilhører den Goideliske grenen er Manx og irsk, som sammen med skotsk gælisk, stammer fra gammelirsk. Manx blir ikke lenger blir talt. Ifølge enkelte kilder, døde den siste personen som brukte språket i 1962. selv om det er ingen konsensus på dette.

En annen gren av den keltiske språket er brytonisk grenen, som er forskjellig fra, og større enn, Goidelisk. Det inkluderer Breton, walisisk og kornisk.


Andre keltiske språk familier inkludere gallisk, som er nært knyttet til Lepontisk, Galatermenigheten og Noric, som alle er nå utdødd. En annen familie er Celtiberiansk, som i antikken, var et eget språk på den iberiske halvøya, i det som  i dag er Nord- Portugal, deler av Leon i Spania, Galacia og Aragon.


Kelterne (eller Celtics ) var en velkjent gruppe mennesker, med en bestemt kultur, som levde i Vest-Europa. Opprinnelig levde de også i sørlige Polen, Østerrike, Tyskland og Tsjekkoslovakia, men ble drevet ut av sentral-Europa av sine naboer, de germanske stammene. Deres keltiske språk regnes som "Common Celtic" (også kalt proto-keltisk), som er en gren av de indo-europeiske språk.

 

Nå for tiden er ikke keltiske språk så utbredt, og de er begrenset til utvalgte steder i Vest-Europa, særlig Irland, steder i Storbritannia, inkludert Wales, Cornwall og Skotland, og i Frankrike halvøya Bretagne, Patagonia, Cape Breton Island og Isle of Man. Det er verdt å merke seg, at i moderne tid snakkes Celtic bare av minoriteter, selv om "vekkelsesmøter" og innsats for bevaring av kultur og språk har gjenvunnet noe momentum for språket. Noen hevder at Continental Celtic og Insular Celtic er forskjellige, sier at delingen av Goidelic og brytonisk språk fra Continental Celtic forårsaket forskjellene


I Australia, hvor gælisk/keltisk ble brukt av europeiske invandrere før opprettelsen av føderasjonen 1901, er det nå også fullstendig utdødd. Læreres håndtering av keltiske språk i Australia undertrykket opprinnelsen til disse språkene, og det ble ikke undervist i gælisk/keltisk. Situasjonen ble nok verre av mangel på kunnskap om og interesse for språkets opprinnelse.


Oppsummering:

Gælisk er et språk, mens kelterne var en gruppe mennesker med en bestemt kultur som brukte de keltiske språkene.

Gælisk er en " undergruppe " av keltiske språk, spesielt tilhører Goidelic familien keltiske språk.

Keltisk språk

Språkforskere har slått fast at keltisk tilhører en gren av den store indo-europeiske språkfamilie, i likhet med germansk, italisk og slavisk. Omtrent samtidig med La Tène–kulturens inntog i Europa, oppstår det et skille i det keltiske språket. En av de mest karakteristiske forandringene er at den opprinnelige indoeuropeiske q-lyden går over til p-lyd, derfor kalles den ene varianten p-keltisk, kontinental keltisk eller brythunsk, mens den andre kalles q-keltisk, øykeltisk, goidelisk eller gælisk. Q-keltisk snakkes i dag bare i Irland og på øya Man, og i Skottland av innvandrende scotere fra Irland. Ifølge sagn har irerne i sin tid innvandret fra Spania (romernes navn på Irland var Hibernia = (H)iberiske halvøy ?), slik at det kanskje her ble snakket q-keltisk. Det kan tenkes at Hallstadt-keltere (q-keltisk) ble fortrengt av La Tène-kelterne (p-keltisk) ? Det er nærliggende å tro at en av årsakene til slike språklige endringer, skyldes at inntrengende stammer ikke behersker bestemte lyder i de ”nyvunne” folkeslags lingvistiske repertoar, slik at de slurver med eller forenkler lydene når de skal lære seg det nye språket - eller omvendt - at de som blir invadert ikke greier å uttale lydene i det nye språket korrekt.


Q-keltisk (Goidelisk el. Gælisk) regnes av lingvistene som det eldste av disse språkvariantene, og de mener at P-keltisk (Brythonsk el. Kymrisk) utviklet seg på et senere stadium. Bakgrunnen for dette er at P-keltisk har gjennomgått en del språklige forenklinger i forhold til Q-keltisk. Kasusendelser, intetkjønnsform og flertallsformer blir borte, og en del innledende konsonanter blir stumme. Den indoeuropeiske qu (kw)-lyden blir til p. Ordet for ”sønn” blir på Goidelisk til ”mac”, mens det på Brythonsk blir til ”map” (Cornwall), ”ap” (Wales) og ”mab” (Bretagne). Ordet for ”hode”, som på irsk og skotsk gælisk heter ”ceann”, blir til ”penn” (Bretagne), ”pen” (Wales og Cornwall).


Det var den skotske historikeren George Buchanan (1506-1582) som først så slektskapet mellom det gæliske språket som ble talt i Irland og Skottland og det som ble talt av de gamle gallerne i Sentral-Europa. Hans antakelser ble bekreftet et århundre senere av den walisiske lingvisten Edvard Lhwyd (1660-1709). I løpet av det følgende århundret ble den lingvistiske klassifikasjonen ”keltisk” utvidet til å bli en allmenn betegnelse på et helt folkeslag og en særegen kultur. Kelterne hadde imidlertid langt fra noen ensartet etnisk identitet, selv om mange av de keltisk-talende folkegruppene hadde en del felles kjennetegn.


Det romantiske glorifiseringsbehovet, og søkingen etter historisk identitet, som preget 1700-tallets mennesker, var spesielt fremherskende i Skottland. Kilten er for eksempel en oppfinnelse fra denne tiden. Den ble ”oppfunnet” av den engelske industriherren Thomas Rawlinson i 1730 som en slags uniform for sine skotske arbeidere. Ironisk nok var det ikke skottene selv, men et mer britisk-preget aristokrati, som gjorde klesdrakten kjent. Skottene selv foretrakk bukser.


I dag er det keltiske språket først og fremst utbredt i Wales (Cymru), der ca. 1 million mennesker snakker språket (kymrisk) til daglig. I Skottland (Alba) snakkes det i dag gælisk av ca. 50 000 mennesker. I Irland (Eriu) snakkes det irsk daglig av ca. 10 000 mennesker. I Bretagne (Breizh) i Frankrike snakkes det bretonsk daglig av ca. 300 000 mennesker. I tillegg til disse høyst levende språkene, snakkes det manx av et hundretalls entusiaster på øya Man i Irskesjøen, og i Cornwall prøver man i dag å gjenskape det gamle språket etter gamle opptegnelser og lydopptak. I Galicia i Spania, som også er sterkt keltisk-dominert, er språket dessverre for lengst dødd ut.